Etter den nye veiledningsmodellen har man gått bort fra den tradisjonelle strukturen at hver student fulgte en kontaktsykepleier som veileder i hele praksisen. I prosjektet er en gruppe studenter knyttet til en fast gruppe personale som sammen med en praksisveileder fra sykehuset og lærer fra skolen har ansvaret for studentgruppa. Studentene jobber etter spesifiserte læreplaner for hver uke, og har klare ansvarsområder og følger en oppsatt turnus. De oppfordres til å jobbe sammen, og blir fulgt opp av både hjelpepleiere og sykepleiere. Praksisveilederen er engasjert i 50 % stilling i prosjekt, Praksisveilederen har ansvar for å følge opp studentgruppa og alle evalueringer. Praksisveilederen samarbeider tett med personalet, og er bindeleddet mellom personalgruppa og høgskolen. Veiledningsmodellen er derfor helt avhengig av å ha en praksisveileder. Studentene har stort utbytte av praksisveilederen, og synes det skaper et trygt læringsmiljø for dem. Lærer fra skolen er tilstede i avdelingene ca 1 dag pr uke. I tillegg til dette skal studentene etter hver vakt reflektere skriftlig over en selvvalgt situasjon fra dagen. Refleksjonsarkene er tilgjengelig på avdelingen slik at personale og lærere kan lese igjennom og skrive tilbakemeldinger til studentene på refleksjonene.
 
Det arrangeres ukentlige gruppeveiledninger for studentgruppa med praksisveileder og lærer, og det er tilbud om veiledningsgruppe for personalet 2-3 ganger pr praksisperiode som er på 8 uker.
 
Erfaringer 
Prosjektet er nå gjennomført 4 runder på medisinsk avdeling N2, 5. runde er i gang. På Kirurgisk avdeling Ø4 er 2. runde i gang pr september 2006. På 5-dagersposten Ø2 har vi innført en tilpasset modell fordi studenttallet der er så lavt. Her har en sykepleier ansvar for studentene. Prosjektet er evaluert både skriftlig og muntlig, og det er mange positive tilbakemeldinger både fra personale, studenter og lærere.
 
Studentene synes det lærerikt å få ansvar, at det er spennende å jobbe sammen med andre studenter, og at personale er dyktige til å veilede dem. Det er litt tøft i starten før de er kjent, men det tar seg fort opp. De synes at de lærer mye av å reflektere skriftlig, og at det er fint å få kommentarer på arkene. Studentene føler seg ”sett” på avdelinga, og synes det er kjempegodt å ha praksisveilederen som er ”bare” til deres disposisjon. De trekker også fram som positivt at det er lærerikt å ha mange forbilder ved å kunne følge flere av personale i gjøremål.
 
Personale synes det er godt å ha felles ansvar for studentene, at ikke bindinga til en blir så tett som tidligere. De er heller ikke så alene med svake studenter som de kunne risikere før. Personalet sier at det er godt å samarbeide med praksisveilederen om studentene. De synes det er artigere å ha student etter denne modellen, presset med å ha studenter blir mindre, fordi en rulleringsordning gjør at de får enkelte studentfrie perioder i året. Personale sier de ikke ønsker å gå tilbake til gammel modell.
Lærerne synes de ser stor forskjell på studentene etter denne modellen. Studentene blir mer selvstendige og tør ta mer ansvar. De blir også dyktigere i å samarbeide. Å ha så tett samarbeid med avdelinga som man får i dette prosjektet, gjør at man som lærer ser studentene mye tydeligere, og kan sette inn støttetiltak hvis studentene trenger det. Dette gjør at kvaliteten på praksis blir bedre for studentene. Lærerne synes det er nyttig å lese alle de gode refleksjonene studentene skriver, og få innblikk i kloke tanker og vurderinger som studentene gjør.
Høgskolelærer Rita Lundestad og  høgskolelektor Tone Oddvang.  
 
Praksisveilederne sier at studentene får en mer helhetlig praksis etter denne modellen. Studentene blir dyktigere fordi de tidligere må ta ansvar. Etter denne modellen får studentene jobbe i et tempo tilpasset sin situasjon, de er mer nær pasientene og det har de stort utbytte av. Studentene samarbeider mer enn tidligere, og de inkluderes lettere i arbeidsgruppa. Praksisveilederne ser også at studentene har god nytte av å samarbeide med flere pleiere. Dette medfører også at personalet får et bredere grunnlag å evaluere studentene på. Samarbeidet med høgskolen har blitt bedre etter denne modellen, og det er verdifullt.
Praksisveiledere Sissel Alterskjær og Linda Hovind.